Honduransk domstol dømmer syv menn for drapet av Berta Cáceres

Av Mike Head
6 December 2019

Mandag dømte en honduransk domstol sju menn til fengsel for drapet av Berta Cáceres i mars 2016. Hun var en verdenskjent miljøaktivist og urbefolkninsforkjemper.

Rettskjennelsen etterfølger en dom i november 2018 som fant at foretaket DESA betalte attentatsmenn i forhåpning om at det målrettede attentatet mot Cáceres ville stagge protestene hun ledet mot utbyggingen av vannkraftanleggsdammen Agua Zarca.

Roberto David Castillo, administrerende direktør for DESA, er stilt separat for retten som den «intellektuelle opphavsmann» for drapet.

Castillo, som er utdannet militær etterretningsmann fra det amerikanske West Point Military Academy, samordnet angivelig drapet med foretaksdirektøren Sergio Ramón Rodríguez, den tidligere DESA-sikkerhetssjefen Douglas Geovanny Bustillo – en amerikansk-utdannet tidligere løytnant i hæren – og Mariano Díaz Chávez, en amerikansk-utdannet major fra spesialstyrkene, som tjenestegjorde med amerikanske styrker i Irak.

Berta Cáceres, verdenskjent miljøaktivist og rettighetsforkjemper for urbefolkninger [Foto: ONU Brasil, Wikimedia]

De hyret inn Henry Javier Hernández, en tidligere sersjant fra de honduranske spesialstyrkene, til å lede et team på tre attetatsmennn til å utføre forbrytelsen. Alle de syv fikk dommer på 30 år og seks måneder i fengsel for å ha drept Cáceres, der de fire sistnevnte fikk 20 år i tillegg for drapsforsøk på den meksikanske aktivisten Gustavo Castro, som ble skutt i øret og spilte død under angrepet.

I kontekst av store streiker og demonstrasjoner mot privatiseringen av utdanning og helsetjenester i Honduras, og en gjenoppblussing av klassekamp på hele kontinentet, kan utfallet av rettssaken bare beskrives som en parodi på rettferdighet, mens amerikansk imperialisme og dens lokale marionetter forbereder seg på å eskalere deres tilslag mot sosial opposisjon.

Som respons på rettskjennelsen erklærte Cáceres sønn Salvador Zúñiga på tirsdag: «De vil ha oss til å tro at nå er rettferdighet besørget, mens de i fengselet er de fattigste. De med den økonomiske makten er Atala Zablah-familien.» Atalas ble den rikeste av «De fem» oligarkfamiliene i Honduras, og ble aldri bedt om å vitne, til tross for at de eier Inversiones Las Jacarandas SA de CV, som er majoritetsaksjonær i DESA.

Mer generelt tilbyr mandagens kjennelse imidlertid fasadepynt for de autoritære og militariserte styreformene avslørt i rettssaken om Berta Cáceres, som ble pålagt med 2009-kuppet som var støttet av Obama-administrasjonen.

Cáceres erklærte selv i et intervju fra 2014: «Den selvsamme [daværende amerikanske utenriksminister] Hillary Clinton, i boka hennes Hard Choices, sa praktisk talt hva som ville komme til å skje i Honduras.» I en passasje som senere ble redigert ut av boka skrev Clinton: «Vi strategiserte etter en plan for å gjenopprette orden i Honduras, og sikre at frie og rettferdige valg kunne holdes raskt og legitimt, som ville etterlate spørsmålet om [den utstøtte honduranske presidenten Manuel] Zelaya irrelevant ...»

I følge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) har Honduras’ militærbudsjett blitt tredoblet siden 2009, til en andel av landets BNP som ikke er sett siden 1990.

I dag følger Trump-administrasjonen det samme rammeverket for å befeste det USA-støttede kuppet i Bolivia. På samme måte som i Honduras i 2009 promoterer Washington nå valg i Bolivia, overvåket av det samme fascistiske regimet og med bruk av morderisk militær represjon av massemotstand.

Cáceres ledet protester mot kuppet og fordømte det faktum at kort etter å ha tatt makten hadde det USA-installerte regimet delt ut dusinvis av konsesjoner for gruvedrift og damanlegg. Dette inkluderte en 20-årig tillatelse til DESA for utvikling av Agua Zarca-prosjektet og andre demninger langs elva Gualcarque, som av lenca-folket, den største urbefolkningsgruppa i landet, regnes som hellig og er uunnværlig for deres levebrød.

I meldinger som ble presentert for retten fortalte finansdirektør for DESA Daniel Atala Midence i april 2013 andre direktører at de hadde kontaktet sikkerhetsministeren og andre myndigheter for å få «eliminert disse indianerne». Tre måneder senere skjøt honduranske soldater med skarp ammunisjon på en demonstrasjon arrangert av Cáceres’ Råd for urbefolkninger og folkelige organisasjoner i Honduras (COPINH), der Tomás García ble drept. DESA betalte for advokaten som representerte soldaten som ble siktet for drapet.

Atala Midence tekstet deretter i juli 2013 at han «brukte mye penger og politisk kapital for å få besørget de tre arrestordrene», mot Cáceres og to andre COPINH-ledere, som ble kastet ut av en ankedomstol.

Atala Midence beroliget etter drapet den involverte direktøren Rodríguez med et cover-up: «Slapp av… ikke få panikk ... Pedro [Atala] snakket med sikkerhetsministeren, som sa at det var en lidenskapsforbrytelse ... Vi trenger bare å fortsette å jobbe som normalt.» Pedro Atala, en av DESAs aksjonærer er bror av Camilo Atala, milliardæreieren av banken Ficohsa, som ifølge tekstmeldingene (men som ikke er de offisielle utskriftene) også finansierte DESA.

Brødrene Jacobo Nicolás og José Eduardo Atala Zablah er begge medlemmer av DESAs hovedstyre. Førstnevnte sitter på toppen av banken BAC Honduras, mens den andre er styreleder for Det honduransk-amerikanske handelskammer og er en tidligere direktør i Central American Bank for Economic Integration (CABEI), som er en annen finansieringsinstans for DESA.

Guardian rapporterte i juni 2016 at ei drapsliste som inkludert Cáceres hadde blitt distribuert til militærpolitiets avdeling Den inter-institusjonelle sikkerhetsstyrken (Fusina), som er bevæpnet og trent av Pentagon og FBI.

Ikke bare undertrykte FUSINA-politiet voldelig de tusener som protesterte mot drapet i hovedstaden Tegucigalpa, men tekstmeldinger fra DESA Security-teamet – som drepte Cáceres – viste at de koordinerte direkte med FUSINA for å angripe de sørgende som var underveis til elva Gualcarque i en prosesjon.

Som rapportert av Counterpunch hadde Sergio Ramón Rodríguez også signert en kontrakt med USAID tre måneder tidligere, for kjøp av lokal støtte, angivelig gjennom teknisk landbruksbistand.

De som åpent finansierte Agua Zarca-prosjektet under drapet inkluderte de tyske selskapene Siemens og Voith-Hydro, Det nederlandske utviklingsfinansieringsselskapet, Det finske fondet og Den sentralamerikanske banken for økonomisk integrering.

Det kinesiske statseide Sinohydro og Verdensbanken hadde vært involvert siden 2006 i de bredere planene om å bygge demninger langs Gualcarque-elva, men uten å konsultere med lenca-folket fra urbefolkningssamfunnene. Sinohydro og Verdensbanken ble tvunget til å droppe prosjektet, samtidig med de voksende protestene over den flagrante undertrykkingen i 2013, som i 2015 vant Cáceres Goldman Environmental Foundation Prize.

Massedemonstrasjonene mot hennes drap og det bredere sosiale raseri mot privatiseringene, konsesjonene, skattelettelser for selskaper og sosiale innstramminger pålagt av det amerikanske marionettregimet som nå ledes av president Juan Orlando Hernández, ble kanalisert inn bak appeller til imperialistagenturer som Organisasjonen for amerikanske stater ( OAS) og inn i samtaler med Hernández-regimet via partiet LIBRE, stiftet av utskjøvede Manuel Zelaya, med fagforeningene og Den nasjonale folkelige motstandfronten (FNRP).

Attentatene på Cáceres og utallige andre aktivister og demonstranter siden 2009 har blitt utført for å videreføre regressiv politikk, anvendt for å tiltrekke seg utenlandsk kapital til Honduras. De samme essensielle politiske retningslinjene aksepteres av hele det politiske etablissementet og av fagforeningene. Det å få gjort opp regnskap med morderne i den honduranske staten og de høyeste sjiktene av landets styringsoligarki er bare mulig gjennom mobiliseringen av arbeiderklassen på grunnlag av et sosialistisk program rettet mot kapitalismen og nasjon-stat-systemet.