Trump fordømte Macrons kritikk av NATO under London-toppmøtet

Av Alex Lantier
5 December 2019

Bitre konflikter mellom USA og de vesentlige europeiske maktene brøt ut i det fri på tirsdag, da det to-dager-lange NATO-toppmøtet begynte i London.

Der han ankom for en kort før-frokost-pressekonferanse med NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg fordømte Trump Frankrikes president Emmanuel Macron. Han erklærte at Macrons uttalelser til magasinet Economist om at NATO-alliansen er «hjernedød» – på grunn av anliggender som amerikansk-europeiske konflikter over Trumps kansellering av INF-traktaten om mellomdistanse atomvåpenmissiler med Russland, og over Kina, Brexit, eller Tyrkias nylige invasjon av Syria – var «veldig stygge».

«Jeg mener det var veldig fornærmende, for mange forskjellige krefter,» sa Trump og la til: «Det er en tøff uttalelse, når du kommer med en uttalelse som denne. Det er en veldig, veldig stygg uttalelse for, essensielt sett, 28 land.»

President Donald Trump møter den franske presidenten Emmanuel Macron på Winfield House, i London, tirsdag den 3. desember 2019. [Foto: AP Photo/Evan Vucci]

«Ingen trenger NATO mer enn Frankrike, og ærlig talt, landet som har minst fordel er USA,» sa Trump. Han pekte på handelskrigskonflikter etter at Paris påla en skatt på de amerikanske internettselskapene Google, Apple, Facebook og Amazon, og som Washington reagerte på med tolltariffer på fransk luksuseksport til en verdi av $ 2,4 milliarder, der han sa: «Frankrike klarer seg ikke økonomisk bra i det hele tatt. De begynner å skattlegge andre menneskers produkter.»

Trump kontrasterte også kort Macrons uttalelse om NATO med «gul vest»-protestene mot Macrons dypt upopulære innstrammingspolitikk, og erklærte: «Det er en veldig tøff uttalelse å komme med når du har det så vanskelig i Frankrike. Dere ser hva som skjer med De gule vestene. ... Landet har hatt et veldig tøft år, og de kan bare ikke gå rundt og gi fra seg slike uttalelser om NATO. Det er veldig respektløst.»

Trump tok opp en rekke saksanliggender under sin springende 53-minutter-lange tale foran Stoltenberg og mediene, deriblant truet han med å forlenge USAs tolltarifftvister med Kina til etter 2020-valget. Dette sendte amerikanske aksjemarkeders futures brått ned. Senere på dagen holdt Trump fellespressekonferanser med både Macron og den kanadiske statsministeren Justin Trudeau.

I sin prat med Macron skrøyt Trump av at han hadde lyktes med å tvinge NATOs europeiske medlemsland til å øke sine militærbudsjetter. Faktisk er det en enorm militær oppbygging på gang, der NATO samlet har økt militærutleggene med $ 160 milliarder siden 2016, og er satt til å øke dem med ytterligere $ 240 milliarder innen 2024.

Trump og Macron støtte sammen gjentatte ganger under pressekonferansen, der Macron sa han ville «stå ved» sine kommentarer. Etter at Trump i en spøkefull tone truet med å returnere europeiske krigere fra Den islamske staten (IS) tatt til fange i Syria, til Frankrike svarte Macron at de fleste IS-krigere var fra Midtøsten og han kritiserte Trump for å ha autorisert en tyrkisk offensiv i Syria som angrep NATO-støttede syriske kurdiske militser. Etter at Trumps sa NATO har et «veldig godt forhold» til Tyrkia, repliserte Macron: «Vi har tapt samarbeidet med Tyrkia.»

Macron reiste også Trumps kansellering av INF-traktaten, og spørsmålet om «fred i Europa», som Trump responderte på med intetsigende påstander om at NATO-maktene «kommer overens med Russland».

På pressekonferansen med Trudeau angrep Trump Canada for å ha brukt mindre enn 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på militæret: «Vet dere, vi vil sette dem på en betalingsplan, hva med det? Jeg er sikker på at statsministeren ville elsket det.» Han hevdet også å støtte de protesterende i Iran mot den iranske regjeringen, og at Washington «ser» på en ny nukleærtraktat med Russland og Kina. Deretter avfeide han spørsmålet om en avtale om atomvåpenkontroll med Russland og Kina, da han la til: «Det skjer kanskje ikke en gang.»

Trump, som trakk seg fra Paris-klimatraktaten for å understreke sin forakt for miljøet, hevdet også mens han møtte Trudeau at han var dypt bekymret for saken. «Jeg tenker på den hele tiden. Ærlig talt, klimaendringer er veldig viktige for meg,» sa han, og la til at «veldig, veldig krystallklart, rent vann og ren luft» er «en stor del av klimaendring».

Trudeau reagerte med å skryte av Canadas historikk for å utkjempe kriger: «Canada har stilt opp for hver eneste NATO-utplassering. Vi har konsekvent møtt opp, sendt våre tropper til å bli utsatt for skade. Vi fortsetter å trappe opp – som de fleste av våre allierte. Det er noen land som, selv om de kanskje når 2 prosentmålet, ikke øker på langt nær like mye, og jeg mener det er viktig å se på hva som faktisk gjøres, og USA og alle de NATO-allierte vet at Canada er en solid, pålitelig partner og vil fortsette å forsvare NATO, og forsvare våre interesser.»

Denne åpne feidingen og de gjensidige fordømmelsene mellom toppembetsrepresentanter fra NATO-land, peker på det dypgående sammenbruddet av alliansen. Mens møtet mellom NATOs statssjefer skulle finne sted på onsdag, etterfulgt av Stoltenbergs pressekonferanse, river politiske konflikter alliansen fra hverandre.

NATO ble grunnlagt i 1949 som en allianse i Europa mot Sovjetunionen etter andre verdenskrig, og dens grunnleggende formål fordampet med det stalinistiske regimets oppløsing av Sovjetunionen i 1991. Washington og landets viktigste europeiske allierte har opplevd stadig bitrere sammenstøt de siste tiårene i fraværet av en felles fiende. Utbruddet av handelskrigskonflikter om kontroll over markeder verdt mange milliarder euro understreker at disse konfliktene i siste instans er forankret, akkurat som verdenskrigene i det 20. århundre var, i storselskapers og bankers konkurrerende profitt- og strategiinteresser.

I årene 2002 til 2003 tilspisset disse konfliktene seg da Frankrike, Tyskland og Russland motsatte seg Bush-administrasjonens forsøk på å få FN-godkjenning for den illegale, USA-ledede invasjonen av det oljerike Irak. Nesten to tiår senere er imidlertid konfliktene som river NATO-alliansen fra hverandre langt dypere enn de var på tidspunktet for den krigen, og det er voksende spekulasjoner i europeiske medier om hvorvidt disse konfliktene faktisk kan splitte alliansen.

For en tid etter valget av Trump i 2016 tilskrev mediene de tiltakende konfliktene mellom Washington og de europeiske allierte den nye amerikanske presidentens personlighet og uforutsigbarhet.

Siden Macrons intervju med Economist er det imidlertid stadig tydeligere at de europeiske imperialistmaktene ikke bare er i strid med Trump, men med USAs utenrikspolitikk som helhet. Etter å ha møtt Stoltenberg i Paris på fredag i et forsøkt på å fikse opp relasjonene til NATO, sa Macron: «Er vår fiende i dag Russland? Eller Kina? Er det NATOs mål å utpeke dem som fiender? Jeg tror ikke det.» Han pekte på at «Fred i Europa, post-INF-situasjonen, forholdet til Russland, Tyrkia-saken, hvem er fienden?», som de hovedanliggender som krever oppmerksomhet.

Slike bemerkninger motsier USAs dokument Nasjonal sikkerhetsstrategi 2017, som etter nederlaget for NATOs Al Qaida-tilknyttede proxymilitser i krigen i Syria droppet den politiske svindelen om «krigen mot terror». Strategidokumentet fra 2017 identifiserte i stedet føringen av «stor makt konkurranse» for å hevde USAs verdensdominans som den sentrale oppgaven for USAs utenrikspolitikk; strategidokumentet utpekte Russland og Kina som fiender; og talte for første-bruk av amerikanske atomvåpen som respons på ikke-nukleære trusler.

Hevdingen av USAs verdensdominans er fundamentalt sett rettet mot Washingtons imperialistiske rivaler i Europa, så vel som Russland eller Kina.

Foreløpig har Macrons klager om et «hjernedødt» NATO tiltrukket seg kritikk fra hele alliansen. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel forsøkte å lappe over meningsforskjellene og hevdet, utroverdig nok, at hun var «veldig optimistisk» for toppmøtets del. «Til tross for våre uoverensstemmelser, som vi må diskutere oss imellom, må vi diskutere NATOs fremtid og våre felles strategiske interesser,» sa hun.

Det har imidlertid ganske bredt over hele Europa vært mange klager på de sakene Macron reiste i sitt Economist-intervju, som berettiger å kalle alliansen «hjernedød». Tyskland har oppfordret til en storstilt gjenopprusting, remilitarisering og en uavhengig europeisk politikk, som har utløst bitter amerikansk kritikk i diplomatiske bak-kanaler for de europeiske forsøkene på å stenge amerikanske forsvarsleverandører ut av europeiske våpenmarkeder. Italia har ignorert amerikanske krav om å kutte sine bånd med Kinas infrastrukturplaner for Belte og Vei Initiativet.

Den 9. desember skal Macron være vertskap i Paris for samtaler mellom franske, tyske, russiske og ukrainske embetsrepresentanter som skal forsøke å få til en fredsavtale for konfliktene internt i Ukraina, som ble fremprovosert av det USA-støttede, fascist-ledede kuppet i Kiev i februar 2014. Det er verdt å merke seg at Washington er ekskludert fra disse samtalene. Det er slike konflikter som ligger til grunn for Trumps utbrudd mot Macron på tirsdag.