Julian Assange i retten via video link: Juridiske rettigheter nektet av dommeren

Av Thomas Scripps
21 November 2019

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange deltok på mandag i en prosessuell høring ved Westminster Magistrates Court i London via videolink. Han er pålagt fremstilling for retten hver 28. dag under oppløpet til de amerikanske utleveringshøringene som skal begynne i februar.

Protesten utenfor domstolen

Assange deltok fra et rom i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, hvor han nå har vært holdt i åtte uker etter at dommen på ett-års-fengsel for å ha «stukket av» fra kausjonsfremstilling utløp den 22. september.

Fortsatt synlig undervektig uttalte han seg bare for å bekrefte navn og fødselsdato. Hans far John Shipton fulgte prosessen fra det offentlige galleriet sammen med WikiLeaks-kolleger og supportere. Det fant sted en liten protest utenfor rettslokalet.

Da distriktsdommer Vanessa Baraitser, utnevnt av dommerfullmektig [Chief Magistrate] lady Emma Arbuthnot, spurte påtalemyndigheten og forsvaret om de hadde noe å legge frem for retten forklarte Assanges advokat Gareth Peirce at hun sammen med det juridiske teamet jobber «ekstremt hardt med denne svært utfordrende saken».

Hun fortsatte: «Men, den viktigste av hindringene vi står overfor er Assanges mulighet for en tilgang til det han trenger for å jobbe med sin egen sak. Etter måneder med krangler fikk han en datamaskin, men det er ikke den typen datamaskin som trengs for at han kan jobbe med saken.»

Et medlem av Assanges juridiske team forklarte i et intervju med nyhetsbyrået PA at datamaskina sannsynligvis ikke har den tilgangen til internett som er nødvendig for å kunne utføre research. Nektingen av Assanges juridiske rett til tilgang til det materiale som er nødvendig for å forberede hans eget forsvar – inkludert ei datamaskin og de saksrelaterte dokumentene, og til medlemmer av hans juridiske team – har blitt reist gjentatte ganger men har bare blitt møtt med forakt av de juridiske myndighetene.

På mandag besvarte dommer Baraitser advokat Peirce kaldt avvisende: «Som du vel vet har jeg ingen jurisdiksjon over fengslingsbetingelsene.» Den britiske styringsklassen har med andre ord ikke engang til hensikt antydningen av en rettferdig juridisk prosess. Peirces kommentar om Assanges manglende datatilgang er bare det siste i ei lang liste av juridiske overtramp mot Assanges juridiske og demokratiske rettigheter.

La Repubblica-journalist Stefania Maurizi har oppnådd tilgang til flere bilder, videoer og lydopptak gjort av det spanske sikkerhetsforetaket UC Global, som har kontrakt for å ivareta sikkerheten ved den ekvadorianske ambassaden – og for illegal overvåkning for den amerikanske regjeringen.

Maurizi rapporterte på tirsdag: «Selv de mest ukrenkelige møtene ble krenket: video- og lydopptak sett av Repubblica viser en halvnaken Julian Assange under en medisinsk kontroll; av den ekvadorianske ambassadøren Carlos Abad Ortiz og hans stab under et av deres diplomatiske møter; av to av Assanges advokater, Gareth Peirce og Aitor Martinez, der de går inn på kvinnetoalettet for en privat samtale med deres klient.»

UC Global samlet også profiler av Jennifer Robinson, Assanges London-baserte advokat siden 2010, og av Baltasar Garzon, sjefen for hans juridiske team i Spania. En serie fotografier sett av Maurizi viser at Garzon også ble fulgt. Maurizis egen telefon og USB-minnepinner ble tuklet med.

Disse flagrante bruddene på juridisk privilegium, utført på vegne av de statene som søker Assanges utlevering, burde ha sett hele saken kastet ut av rettsinstansen. Det vil imidlertid ikke skje, fordi den presiderende dommeren Emma Arbuthnot er en representant for de samme statene og deres spionagenturer.

I juli avslørte WikiLeaks at Arbuthnots ektemann James Norwich Arbuthnot er nært tilknyttet de britiske væpnede styrker og sikkerhetstjenester, som har fått sine kriminelle operasjoner eksponert av WikiLeaks. Dette er en interessekonflikt og et habilitetsanliggende som automatisk burde ha diskvalifisert Emma Arbuthnot som offisiell juridisk representant i denne saken.

I forrige uke avslørte de uavhengige journalistene Mark Curtis og Matt Kennard at Emma Arbuthnots sønn Alexander Arbuthnot er enda dypere innflettet i det amerikansk-britiske etterretningsfellesskapet enn ektemannen/faren.

Deres undersøkelse avslørte at Alexander Arbuthnots arbeidsgiver Vitruvian Partners har en investering på flere millioner pund i Darktrace, et cybersikkerhetsselskap som er bemannet av tidligere personal fra USAs National Security Agency (NSA) og Central Intelligence Agency (CIA) i tillegg til fra Storbritannias MI5, MI6 og GCHQ. Arbuthnots sønn begynte i foretaket som visepresident i 2018, og ifølge en publikasjon om etterretningsbransjen referert av Curtis og Kennard, som «rådgiver for Vitruvian om cybersikkerhet».

Darktrace ble etablert bare fire dager etter Snowden-avsløringene om ulovlig innenlandsovervåkning av en industriell skala i USA, med formål om «å sikte mot foretaks- og myndighetskunder ved å love å spore opp plagsomme ansatte, eller inntrengere som allerede er innenfor brannmuren». Selskapet skryter av at deres team består av «seniorrepresentanter fra Storbritannias og USAs etterretningsagenturer, deriblant fra [Storbritannias] GCHQ (Regjeringens kommunikasjonshovedkvarter) og MI5 (innenlandsetterretningen), og [amerikanske] NSA».

Disse representantene inkluderer adm. dir. Stephen Huxter, en seniorperson i MI5s cyberforsvarsteam; rådgiver sir Jonathan Evans, tidligere generaldirektør for MI5; Andrew France, tidligere visedirektør for nettverksoperasjoner ved GCHQ; Jim Penrose, tidligere sjef for NSA for Operasjonelt oppdagelsessenter, med ansvar for etablering av overvåkningsordningene eksponert av Snowden; Jasper Graham, tidligere teknisk direktør i NSA; Justin Fier, CIA-direktør for cyber-etterretning og analyse; og Alan Wade, CIAs tidligere topprepresentant for etterretning.

I 2015 ledsaget Darktraces adm. dir. Nicola Eagan daværende [britiske] statsminister David Cameron til USA for et møte med president Barack Obama. Hun ble med Cameron på en annen tur til Asia, og reiste sammen med Theresa May på en tur til Japan.

Adm. dir. Poppy Gustafsson og teknisk direktør Jack Stockdale ble begge tildelt OBE-er [Order of the British Empire] tidligere i år «i anerkjennelse av deres tjenester for cybersikkerhet».

Ifølge den samme Curtis-Kennard-etterforskningen jobbet Alexander Arbuthnot fra 2010 og til 2016 for Symantec, et amerikansk selskap som produserer cybersikkerhet og produkter for forhindring av datalekkasjer og har kontrakter med den amerikanske regjeringen.

I 2010 ga Darktrace ut en rapport med tittelen «Unngå en gjentakelse av WikiLeaks: Hva kan gjøres for å forhindre ondsinnede innsidere?» Foretaket har også produsert et «Data-ark» om «innsider-trusler» der det står: «Regjeringsagenturer har alltid vært overordentlig bekymret for sikkerhet – men den bekymringen ble betydelig opptrappet i kjølvannet av Edward Snowden og Bradley Manning skandalene. Uansett trusselnivå er en systematisk plan for å bekjempe innsider-trusler en absolutt nødvendighet.»

Situasjonen er grumsete og uklar, men det er ingen holdepunkter som antyder at Arbuthnot har sagt seg inhabil, selv i møte med disse helt fordømmende avsløringene – til tross for at hun gjorde det i 2018 da hun ble utspurt om en langt mindre betydelig interessekonflikt, i en sak som involverte selskapet Uber. Curtis og Kennard rapporterer at hennes rolle fortsatt er å «støtte og veilede» de juniordommerne hun har utnevnt til å høre saken siden juni – deriblant Vanessa Baraitser, som selv har en bakgrunn som er fullstendig uklar.

Det er ingen ting tilfeldig ved Arbuthnots utnevnelse og fortsatt tilsyn med Assanges utleveringssak. Den britiske staten har valgt et individ den kan stole på, for å føre tilsyn med den hevngjerrige tortureringen og slow-motion attentatet mot ham.

Assanges far John Shipton talte forrige torsdag på et møte i Europa-parlament-grupperingen «United Left-Nordic Green Left», der han henviste til høringen den 21. oktober ved Westminster Magistrates Court hvor Assange bestrebet seg for å huske eget navn og fødselsdato. Shipton forklarte: «Før han kom hadde han blitt avkledd og gjennomsøkt og satt inn det fangene kaller ‘hetekassa’ [‘hot box’]. Jeg vet ikke enda hva det er, men etterpå var han veldig forvirret, og det la til grunnlaget av psykologisk stress som Nils Melzer så elegant har beskrevet.»