Tidligere militær topprepresentant vinner presidentvalget på Sri Lanka

Av K. Ratnayake
18 November 2019

Sri Lankas valgkommisjonen kunngjorde på søndag at Gotabhaya Rajapakse, kandidat for SLPP (Sri Lanka Podujana Peramuna), hadde vunnet lørdagens presidentvalg.

Gotabhaya Rajapakse, tidligere arméoberst og bror av tidligere president Mahinda Rajapakse, var Sri Lankas forsvarsminister fra 2005 til 2014. Han har blitt hyllet av en seksjon av den srilankiske styringseliten, militæret og singaleser-rasister for hans hensynsløse krigføring mot LTTE-separatistene (Liberation Tigers of Tamil Eelam) som kom til en slutt i mai 2009. Han er også bredt hatet for sin brutale undertrykking av arbeidernes kamper og av regjeringskritikere, inkludert journalister.

Gotabhaya Rajapakse [Foto: AP Photo]

SLPP-kandidaten fikk 6,9 millioner eller 52 prosent av de totalt avgitte stemmene, der mye av hans støtte kom fra landsbygda. Sajith Premadasa, kandidat for det regjerende pro-USA partiet UNP (United National Party), fikk 5,5 millioner stemmer eller ca. 42 prosent av stemmene. Rundt regnet 82 prosent av registrerte velgere deltok i lørdagens valg, et av de høyeste oppslutningsresultatene i et valg på Sri Lanka.

Valget ble avholdt samtidig med en dyp fiendtlighet i befolkningen overfor den sittende presidenten Maithripala Sirisena og den UNP-ledede regjeringen, og deres implementering av krav om innstramminger og nedskjæringer fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Mange som stemte for SLPP-kandidaten gjorde det som en protest mot UNP-regjeringen, men uten tillit til noen av Rajapakses valgløfter om at han ville lindre de forverrende sosiale betingelsene.

Valget av Gotabhaya Rajapakse vil imidlertid så langt fra forbedre vanlige arbeidende menneskers vilkår, da de vil få oppleve en intensivering av den sittende regjeringens innstrammingsprogram og en hensynsløs undertrykking av motstanden fra arbeidere, ungdommen og de fattige.

Under kampanjen skrøyt Rajapakse av sin rolle for avsluttingen av krigen mot LTTE-separatistene i 2009 og han blir nå hyllet som den «sterke mann» som er nødvendig for å få etablert en stabil regjering. Som forsvarsminister presiderte han over nedslaktingen av minst 40 000 sivile tamiler og han er direkte implisert i krigsforbrytelser. Han er også ansvarlig for de militærsponsede dødsskvadronene som har gjennomført hundrevis av utenomjuridiske drap og «forsvinninger», deriblant av opposisjonspolitikere, kritikere og journalister.

Valget av Rajapakse markerer en skarp forflytning i retning av autokratiske styreformer og opphevelsen av grunnleggende konstitusjonelle og juridiske normer. Som president vil han uunngåelig vende seg til de samme kriminelle metodene i håndteringen av arbeiderklassen, som han sammen med sin bror under krigen anvendte mot deres politiske motstandere og mot den tamilske befolkningen.

Etter de ISIS-støttede terroristangrepene den 21. april som drepte nærmere 300 mennesker, utført av islamistiske National Thowheeth Jamma’ath, pisket SLPP opp opposisjon mot regjeringen ved å hevde at den hadde svekket etterretningsapparatet.

I et forsøk på å avlede sosiale spenninger langs kommunalistiske skillelinjer promoterte Gotabhaya Rajapakse antimuslimske sentiment og hevdet at Sri Lanka sto overfor en ny islamsk terroristtrussel, og påsto at «LTTE-terrorisme blir gjenopplivet».

Gotabhaya Rajapakses valgkampanje sentrerte seg om hans agitasjon for større «nasjonal sikkerhet» for å få nedkjempet terrorisme. Dens reelle formål er å bygge opp militæret og etterretningsapparatet mot arbeiderklassen. Denne reaksjonære agendaen var delt av UNP-kandidaten Premadasa og av partiet JVP (Janatha Vimukthi Peramuna), som under valgkampen også oppfordret til å styrke nasjonal sikkerhet.

Partiet TNA (Tamil National Alliance) og de muslimske partiene oppfordret tamiler og muslimer til å sky Gotabhaya Rajapakse og derfor stemme for UNP-kandidaten. Samtidig som både TNA og de muslimske partiene er diskrediterte, avviste den tamilske og muslimske befolkningen i overveldende grad Rajapakse, som ble beseiret i hvert av valgdistriktene i nord og øst på øya.

Det er verdt å merke seg at Rajapakse holder sin innsvergingsseremoni i dag [tirsdag] i Anuradhapura, byen som er æret av det buddhistiske etablissementet og singaleser-rasistene. Den er lokaliseringen for det eldgamle kongeriket til den legendariske kong Dutu Gamunu som styrte området etter å ha beseiret en tamilsk konge.

Så snart Premadasa innrømmet sitt valgnederlag og trakk seg som sitt partis nestleder meldte statsminister Ranil Wickremesinghe at han ville holde diskusjoner med den nye presidenten om hvorvidt parlamentet skal oppløses, eller om han skal bli sittende som opposisjon. Flere regjeringsministre, deriblant ministeren for finans og internasjonal handel har allerede trukket seg.

SLPP-partileder Mahinda Rajapakse kom på søndag med en erklæring hvor han erklærte at han håpet det regjerende partiet UNP «ville hedre valgmandatet». Han antydet at det må gis prioritet til å sortere ut «komplikasjonene skapt av det 19. endringstillegget til grunnloven», etter at den nye presidenten er tatt i ed.

Den sittende presidenten erklærte også at det ville bli truffet tiltak for å «gjenoppbygge økonomien nedenfra og opp, og for å innføre konstitusjonelle og juridiske reformer for å nå dette målet».

SLPP og Gotabhaya Rajapakse ønsker med andre ord at den UNP-ledede regjeringen trekker seg og at det avholdes nye parlamentsvalg for å få etablert et nytt regime for å implementere dens egen høyreorienterte, antiarbeiderklasse agenda.

De såkalte «komplikasjonene skapt av det 19. endringstillegget» er en referanse til de begrensede tiltakene som ble innført av den UNP-ledede regjeringen for å begrense noen av presidentens fullmakter. Selv om det ikke er åpent uttalt vil fremtidig juridisk reform og konstitusjonell endring brukes til å forflytte landet i retning av autoritære styreformer.

Lørdagens valg ble avholdt samtidig med en utdypende politisk og økonomisk krise for regjeringen og styringseliten, og voksende kamper fra arbeiderklassen mot innstramminger. Hver fraksjon av styringseliten søker å få etablert politi-stat-styre. Når SLPP nå har vunnet presidentvalget vil partiet begynne implementeringen av slike tiltak.

Mahinda Rajapakses referanse til «gjenoppbygging av økonomien nedenfra og opp» er også verdt å merke seg. Sri Lanka er nedsunket i voksende gjeld og konfronterer en økonomisk nedgang.

For å løse krisen har IMF krevd vidtrekkende økonomiske reformer, deriblant privatiseringen av statseide foretak og nedskjæringen av velferdsprogrammer. Mens IMF har forlangt å se budsjettunderskuddet kuttet til 3,5 prosent av BNP innen 2020, har årets budsjettunderskudd steget til 5,6 prosent. Tidlig inneværende måned advarte Sri Lankas sentralbankguvernør Indrajit Coomaraswamy for at det «grunnleggende sett ville bli et Hellas-lignende scenario», dersom disse målene ikke ble oppnådd.

Partiet SLPP ble opprettet av en fraksjon av president Sirisenas parti SLFP (Sri Lanka Freedom Party) to år etter utskyvingen av Mahinda Rajapakse i 2015-valget, samtidig med en masseopposisjon. Partiet har appellert til singalesisk sjåvinisme og har fått samlet seg støtte fra et sjikt av buddhistmunker og rasistiske krefter, deriblant det fascistiske Bodu Bala Sena, og fra deler av militærhierarkiet.

Pseudo-venstre og fagforeningene, som politisk avvæpnet arbeidere under valget, bisto til å skape betingelsene som har brakt Gotabhaya Rajapakse til makten ved å promotere det høyreorienterte UNP, som også har en lang historikk for antidemokratiske styreformer.

Det falske venstrepartiet NSSP (Nava Sama Samaja Party), som fungerer som et vedheng til UNP-regjeringen, oppfordret i dette valget til å stemme for UNP-kandidaten Sajith Premadasa, da de hevdet at det ville stoppe «fascisten» Gotabhaya. Partiet USP (United Socialist Party) støttet på tilsvarende måte Premadasa indirekte, der de erklærte at hovedoppgaven var å stoppe «fascisten Gotabhaya».

Under Sri Lankas arbeideres nylige bølge av streiker og protester over lønninger og arbeidsbetingelser, støttet fagforeningene den UNP-ledede regjeringen. FSP (Frontline Socialist Party), som er en annen falsk venstregruppering, begrenset og isolerte arbeiderkampene politisk, og hevdet at streikeaksjonen kunne presse regjeringen og foretakene til å innvilge innrømmelser.

Alle disse formasjonene motsatte seg Socialist Equality Partys kamp for den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen, mot enhver av styringsklassens fraksjoner, og for å slåss for en regjering av arbeidere og småbønder for å implementere sosialistisk politikk. Fagforeningene og det falske venstre har på denne måten bidratt til å styrke styringseliten der den forflytter seg til diktatoriske styreformer.

SEP var det eneste partiet som stilte i valget på grunnlag av et internasjonalt sosialistisk program, mot imperialistkrig, innstramminger og angrep på demokratiske rettigheter. SEP-valgkampanjen ble godt mottatt av mange arbeidere og ungdommer og vår kandidat fikk 3 014 stemmer på tvers av øya. Selv om det er et lite antall samlet sett, var det et klassebevisst valg for sosialisme.

Arbeiderklassen vil, heller før enn senere, komme i direkte konflikt med den påtroppende president Gotabhaya Rajapakse og hans regjering. For å stå imot de kommende angrepene må arbeidere basere seg på et internasjonalt sosialistisk program. Vi oppfordrer arbeidere og ungdom til å være med og bygge SEP som det revolusjonære partiet som trengs for denne kampen.