Millioner marsjerer for sosial likhet over hele Chile

Av Eric London
28 October 2019

Millioner av mennesker strømmet ut i gatene over hele Chile på fredag i protester mot sosial ulikhet og statsvold, i de største demonstrasjonene i landets historie.

Lamslåtte chilenske tv-kommentatorer beskrev scenen som et «menneskehav», en «endeløs kolonne» og et «karneval av mennesker», selv om få så deres rapporter da halvparten av landets voksne befolkning allerede var på gatene. Over én-million-mennesker samlet seg på Santiagos Plaza Italia mens demonstranter fylte alle byer i landet.

Folkemengde samles under en antiregjeringsprotest i Santiago, Chile [Foto: AP Photo Rodrigo/Abd]

Med fredagens demonstrasjoner steg flohøyden for den internasjonale arbeiderklassens kamp høyere, i ei uke med eksplosive sosiale protester. På tvers av hele verden demonstrerer arbeidere og ungdommer av alle etnisiteter med det samme grunnleggende kravet: sosial likhet.

I Irak drepte regjeringen minst 30 mennesker på fredag da protester svulmet opp i Bagdad og i det industrielle sør av landet. I den afrikanske nasjonen Guinea marsjerte på torsdag én-million-mennesker i protest mot en forlengelse av presidentens embetsperiode. Protestene videreføres i Libanon og på Haiti, mens forrige uke så massive mønstringer i Barcelona i Spania og i Ecuador.

Arbeiderklassen sto i fronten for gårsdagens protester i Chile, der det er rapportert overveldende deltakelse fra lærere, gruvearbeidere, havnearbeidere og andre sentrale sektorer.

Trailer- og drosjesjåfører blokkerte på fredag landets motorveier og bompengeveier, og bussjåfører la ned arbeidet i Santiago etter at politiet myrdet en protesterende bussjåfør. Elever fra ungdoms- og videregåendeskoler og universitetsstudenter marsjerte under deres skolebannere over hele landet. En nesten 2-km-lang karavanne av motorsyklister toget gjennom Santiago. Hackere hevdet å ha publisert personopplysninger om hvert-et-medlem av det hatede Carabinero-politiet.

Demonstrasjonene ble ikke kalt av noe politisk parti, og chilenske reportere bemerket fraværet av partiflagg eller bannere i folkemengdene. Fagforeningsbyråkratiene hadde ingen synlig tilstedeværelse. Som [den spanske avisa] El País bekymret kommenterte tidligere denne uka: «Ingen politisk kraft med representasjon i Kongressen har vært i stand til å kanalisere den sosiale uroen.»

Den massive deltakelsen i protestene kom timer etter at president Sebastían Piñera forsøkte å tekkes demonstrantene ved å kunngjøre en økning av statlige pensjonsmidler. Tidligere i forrige uke trakk Piñera tilbake den forhatte hevingen av metroprisen, som opprinnelig utløste demonstrasjoner.

Da protestene svulmet opp forlot de føderale parlamentarikerne på fredag ettermiddag kongressbygningen i Valparaiso, mens Piñera opprettholdt en panikktaushet. Lederen av det nedre parlamentkammeret erklærte: «Dette er en høyrisikosituasjon. Jeg har kalt for en suspendering av parlamentarisk virksomhet og påtar meg nå ansvaret for å få alle ut av bygningen.»

De 20 000 fra politiet og militæret som ble utplassert på gatene i den pågående unntakstilstanden trakk seg først tilbake for å vokte kritiske regjeringsbygninger, men begynte utpå kvelden å angripe demonstranter foran presidentpalasset La Moneda. Kort deretter ble militæret omgruppert for å iverksette håndhevingen av portforbudet, og ble noen steder konfrontert av rasende demonstranter.

Det dukker nå opp rapporter om grufull tortur mot personer i hendene på det chilenske politiet og militæret. På fredag meldte Det chilenske nasjonalinstituttet for menneskerettigheter (INDH) at politiet har arrestert 5 500 personer i løpet av den knappe uka av pågående protester.

En juridisk klage innmelt av INDH viser at i en arbeiderklasseforstad til Santiago «ble fire personer ‘korsfestet’ på ei metallantenne i politistasjonen, der de ble hengt opp i håndjernene» og slått. Det er utbredte rapporter om voldtekt, seksuelle overgrep og voldelig banking. Det er 19 døde og hundrevis som er skadde, 123 personer alene av politiets og militæres kuler.

Politiet og militæret forbereder seg for et massivt tilslag. I går innkalte militæret reservister fra landets provinser for å utføre administrative oppgaver som vil tilrettelegge for utplasseringen av ytterligere 15 000 soldater til gatene.

Bare for 46 år siden druknet de chilenske væpnede styrkenes kupp den 11. september 1973 arbeiderbevegelsen i blod, der de drepte tusenvis og torturerte ytterligere tusener. Tusenvis av barn av myrdede venstreorienterte militante ble adoptert vekk til utenlandske par. Titusener i tillegg ble brutalt banket i fengselene.

Størrelsen på gårsdagens demonstrasjon i Chile, der mange familiemedlemmer av Pinochets ofre deltok, viser at massene av arbeidende mennesker vil ha en redegjøring fra den chilenske styringsklassen og militæret for deres historiske forbrytelser, som ingen noen gang har blitt stilt til ansvar for. Pinochet selv døde i frihet, etter at det britiske Labour Party for tjue år siden blokkerte for hans utlevering til Spania for rettspåtale.

Demonstrantenes utrop – «Dette handler ikke om 30 pesos, det handler om 30 år» – bevitner millionenes begjær om å få bekjempet hele det politiske etablissementet som er ansvarlig for å dekke over diktaturets forbrytelser, bevare det chilenske militærets makt og opprettholde kapitaliststyre, i den såkalte overgangen til demokrati som ble påbegynt på slutten av 1980-tallet.

For å forhindre nok en 11. september må arbeiderklassen ikke tillate seg å bli fanget inn i en ytterligere folkefront, der dens uavhengige klasseinteresser vil bli underordnet en fraksjon av den chilenske styringsklassen som presenterer seg som «venstre». Denne strategien, som ble fremmet av den myrdede chilenske presidenten Salvador Allende, hans Sosialistparti (PS) og det stalinistiske Kommunistpartiet (PCC), og som ble støttet av det pabloistiske partiet MIR (Bevegelsen av det revolusjonære venstre), banet vei for kuppet ved å undertrykke klassekampen og fremme løgnen om at militæret representerte «folket i uniform».

I dag inkluderer de som søker å få holdt arbeiderklassens opprør innen rammene av kapitalistsystemet valgalliansen Bred Front (FA) [Frente Amplio] og det stalinistiske Kommunistpartiet (PCC), som begge krever «nytt valg» og har fordømt protestene som «voldelige».

Det USA-baserte Jacobin Magazine publiserte en oversatt artikkel fra det chilenske pseudo-venstre-partiet Convergencia Social der det hevdes at «ei ny sosial blokk som inkluderer fagforeninger, student-, feminist- og miljøgrupper har foreslått et sett med krav som er ‘tverrgående’ (ikke- sektorielle) og strekker seg over hele nasjonen.» Denne «sosiale blokka» utelukker eksplisitt arbeiderklassen og oppfordrer til krav som vil appellere til «hele nasjonen» — dvs. til kapitalistklassen. Artikkelen inneholder ingen referanser til «sosialisme», «kapitalisme», «revolusjon» eller «arbeiderklasse».

Det som i stedet kreves er å slippe løs den uavhengige internasjonale arbeiderklassens enorme makt. Denne kampen kan utvikles gjennom etableringen av folkeforsamlinger og arbeideres komitéer i alle fabrikker og gruver og på arbeidsplasser over hele landet, med sikte på å mobilisere arbeiderklassens uavhengige styrke i en kamp mot det kapitalistiske verdenssystemet.