Hvem ønsket Jeffrey Epstein død?

Av Patrick Martin
13 August 2019

La oss begynne med å fastslå det åpenbare: Jeffrey Epsteins voldelige død i ei fengselscelle på Manhattan forhindrer en rettssak eller en plea deal [o. anm.: amerikansk juridisk ordning for avtale om løslatelse inntil rettsprosessen, mot betaling, innrømmelser og forpliktelser til vitnesbyrd], som truet med å eksponere forretningsforbindelser og politiske tilretteleggere som hadde benyttet seg av tjenestene besørget av hans angivelig organiserte sex-trafficking-aktiviteter, eller som tjente på denne, og andre av multimillionær-pengeforvalterens skitne operasjoner.

Gitt de ekstraordinære omstendighetene rundt hans død, medienes bestrebelser – og spesielt New York Times – for avfeiende avvisning av enhver antydning om at Epsteins død var resultat av noe annet enn et selvmord, har en eim av en tildekning på høyt nivå. Hvorvidt han ble kvalt i ei fengselscelle av en leiemorder, eller om han ble tillatt å henge seg for egen hånd, er nesten sideordnet.

Jeffrey Epstein

Epsteins liv tok en voldelig slutt mens han var i den amerikanske regjeringens varetekt. Det er et ubestridelig faktum. Selv om han begikk selvmord så kunne ikke handlingen ha lyktes uten direkte medvirkning fra de som var ansvarlige for hans sikkerhet.

Og samtidig som Epstein var anklaget for avskyelige forbrytelser burde det knapt være nødvendig å påpeke at han – ja, til og med Epstein – hadde rett til sitt kraftfulle forsvar i en rettssak. At hans utidige død var forut for, og nå forhindrer rettssaken fra å finne sted, er et anliggende av slående seriøsitet.

Mistanken om drap er helt klart berettiget. At Epstein ble myrdet – hvorvidt av en overfallsmann, eller av den kalkulerte muligheten for selvmord i hans fengselscelle – er langt mer sannsynlig enn den offisielle beretningen om hva som skjedde ved Metropolitan Correctional Center i løpet av de tre siste ukene. Ifølge offisielle fengselsrepresentanter ble Epstein funnet hengt i cella på lørdag morgen. Hans voktere hadde unnlatt å utføre sine inspeksjoner hver halvtime i løpet av natta, og bare forsinket så de inn til fangen sin, kl. 06:30.

Dette skjedde selv om Epstein uten tvil var den mest notoriske fangen for tiden i føderal varetekt, med hans arrestasjon på anklager for sex-trafficking som hadde metningsdekning i New Yorks og de nasjonale mediene. Dessuten hadde han fra den 23. juli blitt plassert på selvmordsvakt, dagen han etter sigende ble funnet bevisstløs i cella si med merker på halsen, inntil den 31. juli da de spesielle forordningene, deriblant en døgnkontinuerlig overvåkning, ble hevet uten nærmere forklaring.

Epstens advokater og andre besøkende sa de ikke så noen tegn til at multimillionæren var nedbrutt eller for noen sannsynlighet for at han ville ta sitt eget liv, og han hadde deltatt i forberedelsene til sitt juridiske forsvar for den kommende rettssaken, så mye som 12 timer daglig.

Etterforskninger er nå startet av føderale fengselsmyndigheter [Federal Bureau of Prisons], av justisminister [Attorney General] William Barr og statsadvokaten [Justice Department inspector general], som alle har gode grunner til å rigge resultatet og dekke over hva som virkelig skjedde. Så langt har de mest elementære fakta blitt tilbakeholdt fra allmennheten. Det er ikke rapportert hvordan og med hvilket materiale Epstein var hengt, eller hvorvidt det foreligger noe videoopptak fra hans celle som ville vise det angivelige «selvmordet», eller på noen annen måte kaste lys over de fysiske omstendighetene rundt hans død.

De legale og politiske omstendighetene rundt Epsteins død er et annet anliggende; de antyder sterkt at Epstein hadde blitt en fare for en hel seksjon av Wall Street og den politiske eliten, som hadde et mektig motiv for å få brakt ham til taushet.

Mediene har raskt gått hen til å fordømme enhver som peker på den åpenbart oppdiktede karakteren av den offisielle historien som promotøren av en «konspirasjonsteori».

New York Times promoterer aggressivt de offisielle påstandene om selvmord. Avisas redaksjonelle lederartikkel på søndag begynte som følger: «Ved tilsynelatende å begå selvmord på Manhattan-fengselscella på lørdag morgen skånet Jeffrey Epstein seg for en langvarig rettssak som kunne ha sendt ham til fengsel for resten av livet, for føderale anklager om sex-trafficking.»

Bruken av ordet «tilsynelatende» er helt malplassert. I mangel av enhver detalj relatert dette dødsfallet er ingenting «tilsynelatende». Times kondisjonerer ganske enkelt allmennheten til å akseptere selvmordsnarrativet uten en presserende nødvendig kriminaletterforskning av Epsteins død, som må vurderes å være mistenkelig.

Videre, hvorfor hevder Times at Epstein blir «skånet» for en rettssak? Har redaktørene informasjon som støtter deres antagelse om at Epstein ikke ønsket å bli stilt for retten? Hva med muligheten for at hans død «skåner» andre mektige og innflytelsesrike mennesker fra å få deres forbindelser til Epsteins beviste, og påståtte kriminelle aktiviteter, enten seksuelle eller finansielle, brakt inn for offentlig innsyn av en langtrukken rettsprosess.

Lederartikkelen fortsetter:

«Justisminister William Barr sa at justisdepartementets statsadvokat ville åpne en etterforskning av omstendighetene rundt Mr. Epsteins død i føderal varetekt. Mens Epstein nå aldri vil bli stilt til juridisk ansvar må etterforskningen av hans forbrytelser, og av andre personer som var tilknyttet ham, fortsette. Hans utidige død burde ikke forhindre lovens håndhevingsmyndigheter fra å fullføre den jobben de endelig for alvor tok fatt i, år etter at de burde ha gjort det.»

Dette er kynisk claptrap [svada]: Times vet fullstendig godt at Epsteins død, uten en rettssak eller domfelling (teknisk sett døde Epstein en uskyldig mann, i det minste for de siste anklagene), effektivt sett vil avslutte etterforskningen. Det er ikke lenger noen fare for en plea deal, som Epsteins advokater så absolutt ville ha forsøkt å fremforhandle mot hans vitnesutsagn i rettssaker mot andre, som han kunne ha involvert i den påståtte organiserte sex-traffick-ringen.

Times reiser ikke disse åpenbare saksanliggendene og krever langt mindre en kriminaletterforskning eller offentlige høringer om omstendighetene rundt Epsteins høyst mistenkelige dødsfall.

Enhver grunnleggende gjennomgang av fakta gjør det klart at Epsteins død må behandles som en kriminaletterforskning. Bare 24 timer før hans død ble mer enn 2 000 sider med dokumenter tilgjengeliggjort av en domstol i Florida, i en sivilsak anlagt av ei av kvinnene som har siktet Epstein for å ha gjort henne til sexslave som tenåring, som ledd i hans systematiske overgrep mot unge jenter. Kvinna anla en ærekrenkingssak mot Epsteins partner Ghislaine Maxwell, som angivelig hadde opptrådt som anskaffer, og hadde rekruttert tenåringsjenter til å betjene ham.

Maxwell er selv et produkt av det superrike miljøet som spydde opp Epstein. Hun er datter av den avdøde britiske milliardærforleggeren Robert Maxwell, også mål for ei rekke anklager om svindel og andre økonomiske forbrytelser.

Med skremmende likhet døde Robert Maxwell under mystiske omstendigheter i 1991, der han angivelig falt ut av sin yacht Lady Ghislaine (oppkalt etter hans datter), og hans nakne kropp ble funnet flytende i Atlanterhavet flere dager senere. Dødsfallet ble dømt å ha vært et uhell, selv om både selvmord og drap ble bredt antydet den gangen.

Dokumentene som ble tilgjengeliggjort på torsdag navnga ei rekke prominente personligheter i politikken og samfunnslivet som anvendere av Epsteins sexring, deriblant to toppdemokrater, den tidligere majoritetslederen George Mitchell og den tidligere guvernøren og Clinton-kabinettmedlemmet Bill Richardson, en gang presidentkandidat, i tillegg til prins Andrew, barnebarn av dronningen av England.

Uansett sannhetsgehalten i beskyldningene mot disse personene er det ingen tvil om at Epstein i mange år var en integrert del av den finansielle og politiske eliten i USA, og hadde omgang med tidligere presidenter som Bill Clinton og fremtidige presidenter – og like korrupte milliardærer – som Donald Trump.

Epstein var en Palm-Beach-nabo av Trump, og noen av jentene han misbrukte var rekruttert på Trumps feriested Mar-a-Lago. Den omstendigheten kan forklare Trumps ekstraordinære respons på nyheten om Epsteins død, da han gjentvitret en høyreorientert supporters antydning om at Epstein ble myrdet på ordre fra Bill Clinton.

Epsteins død inviterer så åpenbart til antagelsen at dette var et tilfelle av å fjerne en besværlig personlighet, en som kunne ha implisert dusinvis, om ikke hundrevis av mektige mennesker dersom han endelig ble stilt for retten, og at den offisielle påstanden om selvmord muliggjort ved tilsynssvikt fra de lavere rangene av vakthavende voktere, har blitt møtt med mistro. Epsteins død bringer frem erindringer om Francis Ford Coppolas The Godfather [Gudfaren].

Epstein-saken, i all dens kriminelle fordervelse, kaster lys over tilstanden i det amerikanske kapitalistsamfunnet. De superrike lever på de fattige og sårbare og anvender dem som de finner for godt. De benytter seg av sine forbindelser for å dekke over sine forbrytelser, eller – avhengig av omstendighetene – sørger for elimineringen av tidligere venner og kolleger, når deres aktiviteter har blitt en ulempe eller en fare.

Forfatteren anbefaler også:

Saken Jeffrey Epstein og den amerikanske finanselitens fordervelse

[15. juli 2019]