“Denne administrasjonen vil åpenbart gå etter journalister”

Chelsea Manning bekrefter igjen sin nekting av å ville vitne mot Julian Assange, med ny storjurystevning som truer

Av Niles Niemuth
14 May 2019

Chelsea Manning, varsler og politisk fange, snakket på søndag ut til forsvar for sin prinsipielle nekting av å vitne for en storjury nedsatt for å frembringe falske beskyldninger mot journalisten og Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange.

Manning tilbrakte 62 dager i fengsel i Alexandria, Virginia, inkludert en måned i isolat, etter at en føderal dommer fant henne i forakt for retten, for å ha nektet å ville vitne for storjuryen som var nedsatt der for å rettsforfølge Assange.

Til tross for flere juridiske anker ble hun først løslatt på torsdag morgen da tidsperioden for storjuryen i Alexandria utløp. Nesten umiddelbart ble hun servert en ny stevning for fremstilling for en ny storjury, som vil stille henne de samme spørsmålene om hennes påståtte samspill med WikiLeaks. Manning kan være tilbake i fengsel så snart som kommende torsdag.

Den tidligere US-Army-spesialisten har allerede avtjent sju år av en 35-års fengselsdom i militærfengsel, inkludert ett år i isolat, etter at hun ble dømt for å ha lekket bevis på amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan til WikiLeaks. President Barack Obama omgjorde Mannings dom på sin siste dag i embetet, uten å innvilge henne en full tilgivelse, som ville ha slettet hennes kriminelle rulleblad.

Der hun uttalte seg på CNNs program «Reliable Sources», bare tre dager etter løslatelsen, gjorde Manning det klart at hun vil motsette seg den nye storjurystevningen, selv på bekostning av å bli sendt tilbake til fengsel.

«Jeg vil nekte,» forklarte Manning da hun ble spurt av programvert Brian Stelter om hun ville overholde den nye stevningen. «Jeg mener at denne storjuryen er juridisk ugyldig – jeg mener at alle storjuryer er ugyldige. Jeg liker ikke hemmeligholdet ved dem.»

Manning forklarte at hun håpet at hennes advokaters anke om å kaste ut stevningen skal lykkes, og at hun ikke må tilbake til fengsel. «Vi skal absolutt reise enhver mulig juridisk utfordring,» sa hun. «Vi har en veldig sterk sak.» Manning har allerede besvart alle spørsmålene som vil bli reist av storjuryen under sitt vitnesbyrd under rettssaken i 2013.

Mens Manning ikke nevnte Assange ved navn gjorde hun det klart at hun inntok sin posisjon i et forsøk på å beskytte ham og andre journalister mot Trump-administrasjonens rettsforfølgelse.

«Denne administrasjonen ønsker åpenbart å gå etter journalister,» fortalte Manning til Stelter. «Jeg mener at dersom administrasjonen får det som den vil, som det er utlagt i gjentatte uttalelser som eksempelvis: ‘Mediene er folkets fiende’, og den slags ting – du vet, da tror jeg at vi får se nasjonal-sikkerhet-journalister, og en for denne administrasjonen veldig forstyrrende presse – vi kommer sannsynligvis til å se tiltaler og anklager.»

«Så snart en journalist gjør et feiltrinn, tror jeg de de nå blir orientert om at FBI og justisdepartementet vil gå etter dem på administrasjonens vegne,» tilføyde Manning.

Stelter syntes overrasket av en som opptrådte på hans program som er villig til å ofre sitt personlige velbehag for politiske prinsipper. «Vi snakker hele tiden om prinsippløse politikere. Og det du gjør er en prinsippfast handling. Hvorvidt seerne er enige med det eller ikke, det kan jeg se,» konkluderte han.

Assange holdes for tiden i Belmarsh Prison, et høysikkerhetsanlegg i London, som vanligvis er reservert for de som er dømt for drap og terrorisme, etter å ha blitt dømt til 50-ukes fengsling for å ha overtrådt kausjonsbetingelser som oppsto fra oppblåste påstander om seksualmisgjerninger i Sverige. Undersøkelser av disse påstandene ble droppet for to år siden, uten at det ble fremmet noen tiltale.

Assange avventer nå utlevering til USA, hvor han står overfor en første anklage for datamaskin-hacking, som bærer en mulig fem års fengselsdom. Ytterligere forseglede anklager forventes å bli brutt så snart han er overført til USA, inkludert under spionasjeloven, som gir mulighet for dødsstraff.

Den 11. april ble WikiLeaks-grunnleggeren slept ut av den ekvadorianske ambassaden i London av en plukk-opp-tropp, der han hadde blitt tvunget av den britiske regjeringen til å søke tilflukt, etter å ha blitt innvilget politisk asyl av den ekvadorianske regjeringen i 2012. Borføringen ble utført etter at Lenín Moreno, den nåværende presidenten i Ecuador, illegalt opphevet Assanges asylstatus.

Den spanske avisa El Pais rapporterte på søndag at Ecuador har avtalt å overlate alle dokumenter, mobiltelefoner, datafiler, datamaskiner, harddisker og andre kommunikasjonsenheter som er igjen i ambassaden etter Assange, til amerikanske påtalemyndigheter.

Ifølge rapporten ble samarbeidet mellom USA og Ecuador om å snøre fella rundt Assange påbegynt for flere måneder siden, da Moreno sa seg enig om å tillate etterforskere å innhente utsagn fra ambassadepersonell. I de siste månedene av sitt asyl i ambassaden var Assange satt under konstant elektronisk overvåking. Hans advokater forventer at overvåkingsopptakene og alle andre dokumenter også er oversendt til USA, for å undergrave hans forsvarsbestrebelser.

På torsdag, akkurat da Manning ble løslatt fra fengsel, arresterte og tiltalte det amerikanske justisdepartementet den tidligere NSA-etterretningsanalytikeren Daniel Hale under spionasjeloven, for lekking av informasjon om Obama-administrasjonens dronemordprogram til Intercept.

Hale er den fjerde personen som rettsforfølges av Trump-administrasjonens justisdepartement under spionasjeloven. Bestrebelsene på å slå ned på de som eksponerer sannheten om amerikansk imperialismes operasjoner er imidlertid en tverrparti-innsats. Under Obama-administrasjonen anvendte regjeringen spionasjeloven mot sju personer, mer enn alle tidligere amerikanske administrasjoner tilsammen. Av anklagede var blant annet NSA-varsleren Edward Snowden og den tidligere CIA-analytikeren John Kiriakou, som avslørte tortur av fengslede med bruk av «waterboarding» – en form for simulert drukning.