Mark Zuckerbergs «Personvern-manifest»: Et direktiv for intensiveringen av sensur av Internett og sosialmedier

Av Kevin Reed
13 March 2019

Mark Zuckerberg, Facebooks grunnlegger og adm. dir., publiserte den 6. mars en uttalelse med tittelen «En personvernfokusert visjon for sosialnettverk», på ‘Notes’-fanen på sin personlige side. Bredt omtalt som et «manifest», er dokumentet en anvisning for å få slutt på den massive, offentlige utvekslingen av idéer på sosialmedier som Facebook, Instagram og WhatsApp, såvel som over hele Internettet, under påskudd av «beskyttelse av personvernet».

Manifestet begynner med at Zuckerberg understreker at han «tar stilling til viktige spørsmål om Internettets fremtid», ikke bare sosialmedier. Han sier at han «arbeider og konsulterer åpent med eksperter på tvers av samfunnet når vi utvikler dette». Med andre ord, Facebook som har vokst til 2,7 milliarder brukere over hele verden og har en Wall-Street-verdsettelse på nesten $ 500 milliarder [NOK 4,345 billioner], jobber med konsulenter på høyeste nivå av teknologiindustrien og det amerikanske etterretningsetablissement for å utvikle sin plan.

Kjernen i den nye strategien er idéen om at et åpent og offentlig sosialmediemiljø – der alle brukerne kan kommunisere med hverandre og dele hverandres innlegg – må erstattes av en struktur av én-til-én privatkommunikasjon mellom enkeltpersoner. Som Zuckerberg skrev: «I løpet av de siste 15 årene har Facebook og Instagram hjulpet folk til å koble med venner, lokalsamfunn og interesser, i den digitale ekvivalenten av et bytorg. Men folk vil i økende grad også koble privat, i den digitale ekvivalenten av stua.»

Et annet aspekt ved å erstatte «bytorget» med «stua» er avskaffelsen av Facebooks tidslinjefunksjon med lagrede innlegg. Han skriver: «Jeg mener kommunikasjonens fremtid i økende grad vil dreie seg mot private, krypterte tjenester, der folk kan ha tillit til at det de sier til hverandre forblir sikret, og at deres meldinger og innhold ikke skal være der for alltid.»

I sum utgjør Zuckerbergs forslag en gigantisk helomvending for Facebook. Selskapet som ble grunnlagt i 2004 med sitt erklærte oppdrag [‘mission statement’] om «å gi folk makt til å bygge samfunn og bringe verden tettere sammen» vil nå bli erstattet av «en verden der folk kan snakke privat og leve fritt, vel vitende om at deres informasjon bare vil bli sett av dem de vil skal se den, og ikke vil forbli der, alt sammen for alltid.»

Zuckerberg utdyper deretter seks tekniske prinsipper og retningslinjer for å få sosialmedieånden tilbake på flaska: private interaksjoner, kryptering, redusert permanens, sikkerhet, interoperabilitet og sikker datalagring.

Han klargjør at den nye planen nå blir implementert for alle Facebook-tjenestene, og skriver: «Vi forstår at det er mange avveininger [‘trade-offs’] for å få gjort det rett, og vi er forpliktet til å konsultere med eksperter og diskutere den beste veien fremover.» Han kommer aldri frem til å forklare nøyaktig hva «the trade-offs» er, som trenger så mye oppmerksomhet.

Etter å ha vært utsatt for foretaksmedienes og Washingtons politiske etablissements kontinuerlige harping på «falske nyheter» gjennom tre år, ikke-belagte påstander om russisk innblanding i 2016-valget og utallige datapersonvernsbrudd, har Zuckerberg pliktskyldigst utarbeidet en plan for å berolige sine kritikere. Men fra styringsklassens synspunkt er det egentlige problemet med Facebook ingen av de ovennevnte overtredelsene.

Rådgiverne som Zuckerberg samarbeider med – som eksempelvis Atlantic Council – er ansvarlige for tiår med falske nyheter, politisk innblanding og kaos i land rundt om i verden, og for tildekkingen av offentlige personvernbrudd. Samtidig er Wall-Street-verdsettelsen av Facebook basert på selskapets evne til å skrape sosialmedienes profilinformasjon og småbiter av brukeradferd for salgs- og markedsføringsformål. Det er noe mye større og mer truende for imperialismens og aksjemarkedets interesser som ligger bak Zuckerbergs manifest.

Under forhold der arbeidere og unge mennesker rundt om i verden bruker sosialmedier til å kommunisere og organisere sine streiker og kamper – spesielt koordineringen på tvers av bransjer og nasjonale grenser – har styringsklassen konkludert med at disse åpne plattformene er en betydelig trussel, og må slås av så raskt som mulig. Følgelig involverer Zuckerbergs «trade-offs» et direkte angrep på online-ytringsfriheten, som han og hans rådgivere nå må pakke om i form av sikring av personvernet.

Siden Zuckerbergs postering den 6. mars har noen i foretaksmediene fokusert på skepsisen for at planen kan levere på sine angivelige formål. Andre, som Facebook-kritikeren Roger McNamee, har argumentert for at manifestet er et PR-stunt [‘public relations’] som er utformet for å øke investortilliten og skyve tilbake mot krav om offentlig regulering for bryte opp big-tech-selskaper som Facebook, Google og Apple.

Ingen steder i den offisielle medieresponsen er det noen slutning trukket mellom Zuckerbergs nye visjon og den blatante politiske sensuren som Facebook har vært involvert i, nå i mer enn to år. Under dekke av å bekjempe «falske» kontoer og å gjennomføre «skadeforebygging» har Facebooks hær av 30 000 sensorer og AI-bots [‘artificial intelligence’-roboter] fjernet millioner av brukerkontoer og innlegg, vilkårlig definert som ikke-autentiske eller feilinformasjon.

Som forklart av World Socialist Web Site i Perspektiv-artikkelen den 29. desember, er Facebook i dag den globale sensoren som bestemmer hvilken informasjon som skal kunne sees og leses av milliarder av mennesker over hele verden. Helt spesielt har Facebook rettet angrepet mot kontoer, sider og innlegg av en venstreorientert karakter, deriblant de skrevet av forfattere fra World Socialist Web Site og medlemmer av Socialist Equality Party.

Zuckerbergs nyligste forslag er av ett stykke med disse tidligere retningslinjene. De representerer en utdypning av samarbeidet mellom teknologibransjen – uansett referanser til kryptert kommunikasjon – og militær-etterretningsetablissementet. Arbeidere og unge mennesker bør ikke akseptere påstandene fra Zuckerberg, mediene eller det politiske etablissementet om at de vil beskytte allmennhetens personvernrettigheter. Den nye Facebook-visjonen er en del av de pågående tiltakene for å spore hva folk snakker om på sosialmedier, og samtidig forhindre dem fra å bruke plattformen for organiseringen og koordineringen av sine kamper.