Varsleren Chelsea Manning trues av USAs regjering med fengsling for å nekte å vitne mot WikiLeaks

Av Mike Head
9 March 2019

I et heroisk og prinsippfast holdning til forsvar for grunnleggende demokratiske rettigheter nektet Chelsea Manning, tidligere etterretningsanalytiker i den amerikanske hæren, i går å svare på spørsmål for en storjury i Virginia. Manning stod fast og nektet å inkriminere WikiLeaks og organisasjonens utgiver Julian Assange – eller noen annen medieorganisasjon eller individ – over hennes modige 2010-avsløring av hundretusener av dokumenter som eksponerte amerikanske krigsforbrytelser og diplomatiske konspirasjoner.

Chelsea Manning

For å nekte å gi bevis som anklagerne håper å kunne anvende i sin rettsforfølgelse av Assange, ble Manning beordret til å stille på fredag for en høring om forakt for retten. Hun kan bli fengslet igjen, knapt to år etter at hun ble sluppet ut etter nesten sju års fengsling på spionasje-relaterte anklager.

Mannings mot understreker hvor mye som står på spill i forsvaret av Assange mot den intensiverte operasjonen fra Trump-administrasjonen og USAs justisdepartement, for å få styrt WikiLeaks-lederen til fengsel, eller til ‘death row’, for å ha kringkastet til verdens befolkning sannheten – som først ble brakt opp i dagen av Chelsea Manning – om amerikansk militarisme og utenrikspolitikk.

Trusselen om fengsling av Manning markerer en ytterligere eskalering av Washingtons pådriv for å tvinge Assange ut av den ekvadorianske ambassaden i London hvor han ble innvilget politisk asyl i 2012. Trump-administrasjonen går i retning av offentlig å avdekke anklager mot ham og kreve at den ekvadorianske og den britiske regjeringen overholder en ordre om å utlevere ham til USA på falske påstander om spionasje eller konspirasjon.

Joseph Kishore, nasjonalsekretær for Socialist Equality Party i USA, har utstedt følgende erklæring:

«Socialist Equality Party fordømmer utvetydig den amerikanske regjeringens hevngjerrige og kriminelle forfølgelse av Chelsea Manning.»

«Chelsea led innesperring i isolat, trakassering og tortur, og over seks års fengsling for å ha latt den amerikanske befolkningen og verdens befolkning få vite sannheten. På torsdag sto hun igjen fast på grunnleggende demokratisk prinsipp og nektet å bistå Trump-administrasjonen i dens vendetta for falskt å inkriminere WikiLeaks og Julian Assange. Hun er en heroisk karakter, og hun må forsvares.»

«Arbeidende mennesker over hele verden vil aldri glemme Chelseas modige eksponering, til stor personlig belastning, av amerikansk imperialismes forbrytelser. Samtidig med en voksende global streikebølge vil Socialist Equality Party gjøre alt i sin makt for å mobilisere arbeiderklassen til forsvar for Chelsea, og for løslatelse av Julian Assange og alle andre klassekrigsfanger.»

Selv om Manning ble tilbudt immunitet i bytte for sitt vitnesbyrd – en innretning anvendt for å lokke vitner til å bistå anklagere – nektet hun å svare på alle av Trump-administrasjonens spørsmål, og refererte sine rettigheter i henhold til den amerikanske forfatningen.

I en pressemelding, utstedt etter høringen, uttalte Manning:

«I går sto jeg for en hemmelig storjury etter å ha blitt innvilget immunitet for mitt vitnesbyrd. Alle de substansielle spørsmålene vedrørte min tilgjengeliggjøring av informasjon til allmennheten i 2010 – som jeg besvarte i omfattende vitnesbyrd under min sak for krigsrett i 2013. Jeg responderte på hvert spørsmål med følgende uttalelse: ‘Jeg bestrider spørsmålet og nekter å svare, på grunnlag av at spørsmålet er i strid med mine lovbestemte rettigheter i forfatningens første, fjerde og sjette endringstillegg, og andre lovbestemte rettigheter [‘First, Fourth and Sixth Amendment to the Constitution’].’»

«På fredag skal jeg igjen møte for den føderale domstolen i Alexandria, Virginia for en lukket høring om forakt for retten. En dommer vil vurdere de juridiske grunnlagene for min nektelse av å svare på spørsmål foran en storjury. Retten kan finne meg i forakt, og beordre meg til fengsel.»

«I solidaritet med mange aktivister som konfronterer farene, vil jeg stå fast på mine prinsipper. Jeg vil føre ethvert tilgjengelig rettsmiddel til sin ende. Mitt juridiske team fortsetter å utfordre hemmeligholdet av disse saksprosesseringene, og jeg er beredt på å møte konsekvensene av min nekting.»

En mer prinsipiell og heroisk uttalelse kunne ikke forventes av noen.

Dommer Claude M. Hilton kan nå beordre Chelsea Manning, etter alt hun har gjennomgått, til varetekt som et gjenstridig vitne. Hun kan bli holdt i forakt og fengsles for så lenge som 18 måneder, eller til slutten av opprettholdelsen av storjuryen.

Tidligere i uka avviste Hilton, som ble oppnevnt til rettsinstansen Federal District Court i 1985 av president Ronald Reagan, henstillinger fra Mannings advokater om å avvise vitnebegjæringen [‘subpoena’] eller offentliggjøre i sin helhet historikken over hennes vitnesbyrd.

Forskrekket av hva hun så av amerikanske militære og diplomatiske forbrytelser etter sin utplasseringen til Bagdad i 2009, lekket Manning en rekke «klassifiserte» dokumenter til WikiLeaks. Disse inkluderte Collateral Murder-videoen som viser et amerikansk krigshelikopter [‘helicopter gunship’] skyte ned sivile, deriblant barn og to journalister fra Reuters.

Under sin 13-ukers prosedering for krigsrett i 2013 vitnet Manning om at hun handlet alene, anonymt, ved å sende dokumenter til WikiLeaks. Hun nektet å inkriminere Assange eller WikiLeaks, til tross for den brutale behandlingen hun ble tvunget til å utstå. Dette inkluderte langvarig innesperring i isolat og andre trakasseringer som internasjonalt ble fordømt som tortur.

Manning ble dømt av militærretten i henhold til US Spionage Act for lekkasje av deler av 227 dokumenter. Med Barack Obama i Det hvite hus ble Manning dømt til 35 år i fengsel – lengre fengselstraff enn noen noen gang har fått for å avsløre klassifiserte amerikanske dokumenter.

I en av hans siste handlinger som president reduserte Obama i 2017 Mannings fengselstraff, men nektet å innvilge henne en frikjennelse [‘pardon’], og sørget for at hennes domfelling forble på hennes rulleblad. En talsmann for Trump, som var i ferd med å innta embetet, kalte beslutningen om å løslate Manning «skuffende» og «bekymringsfullt».

Den fornyede rettslige forfølgelsen av Manning bekrefter at vendettaen mot Assange ikke har noe å gjøre med de oppdiktede påstandene om at WikiLeaks samspilte med den russiske regjeringen for å sikre Donald Trumps seier i 2016-presidentvalget.

Manning ble stevnet av samme storjury i Eastern District of Virginia som var innkalt i 2010 for å avgjøre om hvorvidt å skulle meld inn anklager mot Assange over WikiLeaks’ publisering av Manning-lekkasjene.

Ulike kilder har rapportert at storjuryen faktisk har anklaget Assange i henhold til 1917 Espionage Act og forseglet tiltalen. Et rettsdokument datert den 22. august 2018, tilsynelatende feilaktig røpet i en ikke-relatert sak, uttalte spesielt at saken var forseglet for å «holde konfidensielt det faktum at Assange har blitt anklaget».

En annen dommer, ved samme rettsinstans, avviste i år en henstilling fra en journalistgruppe om å bryte forseglingen av disse anklagene. Gordon D. Kromberg, den føderale anklageren som førte den saken, forespurte også stevningen som forpliktet Mannings vitnesbyrd.

David House, som det rapporteres innledet et vennskap med Manning i 2010, vitnet under immunitet for storjuryen sist juli. Han sa at også han ble utspurt om krigsloggene Manning delte med WikiLeaks.

Obama-administrasjonen trakk seg fra å anklage Assange over Mannings bekjentgjøringer tilsynelatende fordi noe av materialet ble publisert i samarbeid med ledende foretaksmedieorganer, deriblant New York Times, Guardian, Der Spiegel, Le Monde, El País og Sydney Morning Herald.

Under Trump forsøker de amerikanske myndighetene å overvinne dette problemet ved å tvinge Manning til å si at WikiLeaks konspirerte i lekkingen av dokumentene.

Trusselen mot Manning er en del av offensiv mot ytringsfriheten fra begge partiene, med sikte på å undertrykke kritisk og uavhengig journalistikk. Hun har inntatt en essensiell holdning, i kontrast til foretaksmediene og pseudo-venstre-gruppene som kynisk har vendt seg mot Assange.

Mannings prekære situasjon understreker betydningen av Socialist Equality Partys kampanje for å kreve at den australske regjeringen straks griper inn for å sikre Assanges rett – en australsk statsborger – til å forlate den ekvadorianske ambassaden og returnere til sitt hjemland med garantert beskyttelse mot enhver utleveringsansøkning fra USA .

Støtten vokser. Hundrevis av mennesker deltok i en demonstrasjon i Sydney sist søndag for å kreve Assanges frihet, som vant støtteerklæringer fra en rekke kjente intellektuelle og kunstneriske personligheter, blant andre Pink Floyds medgrunnlegger Roger Waters, journalisten John Pilger og borgerrettighetsaktivisten Stuart Rees.

Arbeiderklassen må komme til forsvar for Manning og Assange. Som mønstringen i Washington mot dem demonstrerer, kan viktige demokratiske rettigheter – inkludert ytringsfriheten – bare forsvares av den uavhengige politiske mobiliseringen av arbeiderklassen i opposisjon mot de politiske pro-kapitalisme-partiene og kapitaliststaten.

Vi appellerer til våre lesere i Australia og i Storbritannia til å delta i demonstrasjonen som ble kalt for søndag den 10. mars ved State Library i Melbourne kl. 13:00 for å få løslatt Assange, og nå også for å forsvare Chelsea Manning, og på våken utenfor Ecuadors London-ambassade samme dag, som starter kl. 15:00 i London.

Forfatteren anbefaler også:

Amerikansk domstol opprettholder vitnebegjæring for varsleren Chelsea Manning

[7. mars 2019]

The political lessons of the March 3 Free Assange rally

[5. mars 2019]