Fransk statsminister foreslår et regjeringsregister over demonstranter

Av Alex Lantier
8 January 2019

Etter den store mønstringen av deltakere over hele Frankrike for den åttende uka av «de gule vestenes» (gilets jaunes) protester nå sist lørdag kunngjorde den franske statsministeren Edouard Philippe på fransk fjernsyn mandag kveld innføringen av en ekstraordinær lov for å undertrykke demonstrasjonene. Der han tok opp tiltak som først ble fremmet av nyfascistene foreslo han at demonstranter skal føres opp på regjeringslister over subversive og utsettes for økonomiske sanksjoner.

Philippe innrømmet at «de gule vestenes» protester uttrykker en sosial vrede som deles av arbeidere over hele Frankrike, og faktisk på tvers av hele Europa. «Fra begynnelsen av var det i ‘de gule vestenes’ uttalelser krav om mer kjøpekraft, på vegne av franskmenn som følte seg glemt og ignorert,» erklærte han.

Men til tross for denne innrømmelsen understreket Philippe at hans regjering ikke ville forandre sin bredt hatede politikk, men heller ville forsøke å undertrykke bevegelsen ved å innføre ytterligere hindringer for retten til å demonstrere og ved å styrke det enorme politiapparatet til bruk mot befolkningen.

Han annonserte at demonstranter ville bli registrert på ei liste for å kunne forby dem fra å demonstrere, ved anvendelse av en metode som ligner på «hooligan-kortet» som tillater politiet å forhindre enkeltindivider fra tilgang til fotballstadioner. I tillegg vil han pålegge straffer mot demonstrasjoner som ikke er registrert hos politiprefekturet. «Regjeringen har til hensikt å forandre loven og straffe de som ikke respekterer denne rapporteringsplikten,» forklarte han.

Philippe foreslo også tiltak for å tillate politiet å pålegge demonstranter strenge straffer. «For de som kommer i hetter (cagoulé) regnes det i dag som en forseelse; i morgen må det være en forbrytelse. Det må være bøllene som får betale og ikke skattebetalerne,» sa han. Han la til: «Vi kan ikke akseptere at noen mennesker utnytter disse demonstrasjonene til opptøyer, til å knuse og brenne ting. Disse menneskene skal aldri få det siste ordet i vårt land.»

Statsministeren kunngjorde en massemobilisering av politiet, sammenlignbart med det som var tilfelle på begynnelsen av desember 2018, som stengte ned sentrum av Paris. Han uttalte: «Spesialisert utstyr som brukes av politiet, som pansrede kjøretøy eller vannkanoner, viste seg å være effektivt. Vi må derfor seriøst vurdere å anvende disse på nytt og øke deres operasjonelle evner.» Han lovet å mobilisere 85.000 politibetjenter, CRS-politireserver [det nasjonale opprørspolitiet], paramilitære gendarmer og andre styrker neste helg, spesielt i Paris.

Dette belyser klart den antidemokratiske orienteringen til president Macron, og til EU som støtter ham. Overfor arbeidernes støtte til «de gule vestene» og den utbredte avvisningen av europeisk innstrammingspolitikk, ønsker Macron med makt å pålegge bankenes diktat. Philippes og Macrons forsøk på å posere som demokratiets forsvarere, for å rettferdiggjøre etableringen av en politistat som tråkker på arbeidernes opposisjon mot innstramminger og krig, er bare hyklerske løgner.

Pressen har tømt ut en strøm av bakvaskelser mot «de gule vestene» og brennmerket dem som fascister. Det er imidlertid Macron som gjennomfører en ytrehøyrepolitikk. Philippes forslag gjentar kravene som Alliance, politifagbevegelsen som står nært nyfascistene, kom med etter lørdagens demonstrasjoner. Disse tiltakene ville forsøke å kvele den sosiale vreden ved å true de protesterende med forebyggende arrestasjoner eller ublue bøter.

På søndag foreslo Frédéric Lagache, generalsekretæren for Alliance, at demonstranter blir registrert «etter modell av stadionforbudene» («hooligan-kortet»). Han krevde at det å ha på seg hette i demonstrasjoner måtte straffes som en forbrytelse og at demonstranter måtte pålegges «strengere straffer».

Det alternative politifagforbundet CFDT motsatte seg noen av forslagene fremsatt av det nyfascistiske Alliance, samtidig som de foreslo en betydelig tilstramming av repressive tiltak. De kritiserte forslaget om å registrere demonstranter som «ubrukelig og kontraproduktivt». CFDT-uttalelsen erklærte: «Et administrativt register alene vil være ubrukelig, bortsett fra for identifisering av personer som kan være farlige under demonstrasjoner, men det ville mangle enhver tvangskraft før en handling utføres.»

Faktisk åpner opprettelsen av et register bare døra for forebyggende arrestasjoner av personer som politiet av en eller annen grunn har merket seg allerede før en demonstrasjon, hvilket er grunnleggende ulovlig, og som vedkommende da ikke engang kunne delta i.

Til tross for de meget tette forbindelsene mellom CFDT og regjeringen har Philippe og Macron tatt opp forslagene fra den nyfascistiske Alliance-fagforeningen.

Dette beviser riktigheten av analysen Parti de l'égalité socialiste (PES) gjorde da Macron ble valgt til president i 2017. PES uttalte at det avgjørende spørsmålet var å forberede en bevegelse av arbeiderne mot begge kandidatene – Macron og den nyfascistiske Marine Le Pen – fordi Macron ikke var et mer demokratisk alternativ.

Det sentrale spørsmålet reist av radikaliseringen av arbeiderne i den «gule vest»-bevegelsen er behovet for å mobilisere arbeidere så bredt som mulig, mot forsøket på å etablere politistater på tvers av hele Europa.

Macrons erklæring fra november om at det er legitimt å ære militærkarrieren til marskalk Philippe Pétain, fascistdiktatoren som samarbeidet med nazi-okkupasjonen, gjorde det klart at han forsøker å opprette et autoritært regime, under dekke av å «forsvare Republikken».

Siden utbruddet av den «gule vest»-bevegelsen multipliseres de stadig mer reaksjonære og provoserende polititiltakene over hele Frankrike.

Ved begynnelsen av året vedtok politiregionen Somme i Nord-Frankrike et dekret som forbyr bruk eller transport av åndedrettsverneutstyr. Dette tiltaket – som umiddelbart gjorde arbeidet til brannmenn, leger, sykepleiere og til og med rettshåndhevelsen selv ulovlig – var ment for å tillate politiet å stoppe og utspørre demonstranter med gassmasker og konfiskere deres beskyttelsesutstyr.

Christophe Dettinger, den tidligere bokseren som slo etter gendarmer under et politiangrep mot «de gule vestene» på lørdag, meldte seg på mandag til politiet ledsaget av sin advokat. Han hadde da vært gjenstand for en hysterisk mediekampanje og en jakt av politiet, som hadde raidet hans bopel.

I en video han la ut på nettet før han meldte seg forklarte Dettinger sine handlinger: «Jeg ville gå nærmere opp mot CRS [opprørspolitiet], da jeg ble gasset (...). På et visst tidspunkt vokste mitt sinne, og ja, jeg reagerte feil. Ja, jeg reagerte slett, men jeg forsvarte meg, og det er alt ... Franskmenn, «gule vester», jeg er helhjertet med dere, vi må fortsette fredelig, men vær så snill, fortsett kampen.»

Nå trues han av staten med fem års fengsel og ei bot på € 75.000, som er tiltak som har til siktemål å gjøre det ulovlig for demonstranter å forsvare seg mot politibrutalitet.

Jacky Trompesauce, Dettingers tidligere coach, kommenterte: «Christophe er en toppsportsmann, han er en respektabel mann, han er ikke ei bølle .... Han tålte bare ikke å se gendarmene gå løs på de som er svakere enn dem. Jeg mener jeg ser bilder av kvinner som blir tåregasset, kanskje hans egen kone; han har tre barn. Han har ikke hette, han har bare sine nakne hender. Han er ikke en bråkmaker.»