Ecuador iverksetter «spesialundersøkelse» av Julian Assanges asyl

Av Mike Head
5 January 2019

WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, som med sin modige publisering av lekkede dokumenter avslørte USAs og deres alliertes forbrytelser og massovervåkning, står overfor en fornyet trussel om utvisning fra Ecuadors London-ambassade. Han ble innvilget politisk asyl der i 2012 som beskyttelse mot utlevering til USA for å møte mulig livstidsfengsling, eller til og med henrettelse, på konstruerte anklager om spionasje eller konspirasjon.

Etter allerede å ha stengt ned Assanges internettilgang og kommunikasjon med omverden i mars, i et forsøk på å tvinge ham til å forlate ambassaden, har den ekvadorianske presidenten Lenín Moreno iverksatt en pseudo-juridisk inkvisisjon for å besørge regjeringen et dekke for å kunne oppheve sine asylforpliktelser.

Julian Assange og Lenín Moreno

Morenos regjering konfronterer tiltakende krav fra Washington og har iverksatt en «spesialundersøkelse» av Assanges asyl og statsborgerskap – en prosess som er klart utformet for å oppheve begge deler. Spørsmålet om statsborgerskap er vesentlig fordi ekvadoriansk lov forbyr utlevering av landets statsborgere.

Den 3. januar tvitret den forrige ekvadorianske presidenten Rafael Correa, som innvilget Assange asyl, bilde av et brev han mottok den 19. desember fra Ecuadors sjef for riksrevisjonen, som varslet ham om en granskning av Direction National de Auditoria [Riksrevisjonen].

Det «overordnede formålet» for revisjonen er spesielt å «avgjøre om prosedyrene for tildelingen av asyl og statsborgerskap til Julian Assange ble gjennomført i samsvar med nasjonal og internasjonal lov». Revisjonen skal dekke perioden fra den 1. januar 2012 til den 20. september 2018.

Correa, nå er bosatt i Belgia, ble bedt om å tilgjengeligjøre informasjon for granskningen, men det var ingen tidsfrister nevnt, og heller ingen dato for sluttresultatet. Det er imidlertid ingen tvil om at timingen er direkte knyttet til det eskalerende økonomiske, finansielle og politiske presset på Ecuador, som fremfor alt kommer fra det amerikanske militær/etterretningsapparatet og det politiske etablissementet.

WikiLeaks tvitret Correas nyheter samme dag, der de pekte på koblingen mellom «spesialundersøkelsen» og Moreno-regjeringens foreslåtte henstilling om ei IMF-redningspakke, på grunn av landets voksende gjeldsforpliktelser, forverret på grunn av fallende globale oljepriser og finansmarkedenes diktater.

WikiLeaks rapporterte: «Ecuador har initiert en formell ‘Spesialundersøkelse’ av Julian Assanges asyl og statsborgerskap (statsborgere kan ikke utleveres) ettersom de søker om ei $ 10+ milliarder IMF-redningspakke, mens den amerikanske regjeringen krever overleveringen av Assange og at miljøkompensasjonskrav mot Chevron må droppes.»

Alle bevis peker i retning av at overleveringen av Assange til USA, effektivt sett verdens politiske fange nummer 1, er en betingelse Washington og finanseliten har satt for Moreno og hans regjerings overlevelse. Den uopphørlige og hevngjerrige operasjonen mot Assange er drevet av den styrende kapitalistklassens besluttsomhet om å få brakt dissens til taushet, der den konfronterer gjenkomsten av arbeiderklassens kamper rundt om i verden.

Klemt av lavere oljepriser og tyngende rentenivå på sine internasjonale lån har Moreno innrømmet at en IMF-‘bailout’ [kausjonering] vurderes, som også ville innebære brutale kostnadsreduksjoner og ytterligere angrep på arbeiderklassens betingelser. «Absolutt ingenting er av bordet,» fortalte han journalister i forrige måned da han ble spurt om en mulig IMF-avtale.

Ethvert slikt lån kan utløse utbredt uro. Jaime Carrera, direktør for overvåkingsorganisasjonen Fiscal Policy Observatory [Observatoriet for finanspolitikk], uttalte nylig til Los Angeles Times at det var sikkert at IMF ville sette tøffe vilkår, deriblant sannsynlige krav om at Moreno må sparke minst 10 prosent av de 450.000 statsansatte, og oppheve alle eller de fleste av drivstoffsubsidiene for forbrukere, som utgjør $ 4 milliarder årlig. «Slike nedskjæringer ville bringe mange mennesker ut i gatene i protest,» sa Carrera.

Konfrontert med dette prospektet har Moreno desperat søkt finansiering fra investeringsbanker og andre land, deriblant Kina. Han besøkte Beijing i forrige måned for å diskutere en omforhandling av tilbakebetalingen av kinesiske lån, som er rapportert å utgjøre totalt $ 6,5 milliarder.

Ecuador er, i likhet med andre latinamerikanske land, satt i ei finansiell og politisk skrustikke av USA og de internasjonale finansinstitusjonene. S&P Global Ratings har satt søppelstatus på Ecuadors statsobligasjoner [‘junk bonds’], der landets B- kvalifisering er ett hakk under Argentinas B kvalifisering. Disse kredittvurderingene innebærer ågernivå på rentesatsene – mer enn 10 prosent – for Ecuadors statsobligasjoner.

De siste månedene har amerikanske medier fremhevet kinesiske utlån som del av deres propagandaoffensiv mot Beijing, der de anklager landet for å bedrive «gjeldsdiplomati» for finansielt å fange fattige land. Men Ecuadors gjeldsforpliktelser er også til amerikanske finanshus og konglomerater. Det statseide oljeselskapet Petroamazonas, som produserer 80 prosent av landets olje, har ei gjeld på $ 3 milliarder til sine kontraktører, deriblant det Texas-baserte Schlumberger for oljefelttjenester.

Et IMF-team besøkte Ecuador fra den 20. juni til den 4. juli i fjor, som senere utstedte en erklæring der det insisteres på at selv om Moreno har truffet tiltak for å imøtekomme finansmarkedenes krav siden han inntok presidentembetet i april 2017, er mye strammere tiltak påkrevd. Blant dem er «høyere oljepriser, midlertidige skattemessige tiltak, kutt i kapitalutleggene og en frys for ansettelser i offentlig sektor».

Det var ingen tilfeldighet at den amerikanske visepresidenten Mike Pence ankom Quito samtidig for å diskutere Ecuadors tettere økonomiske og militære tilknytning til Washington, så vel som Assanges skjebne. Ecuadors økonomi- og finansminister Richard Martinez sa på en pressekonferanse i regjeringspalasset at han hadde snakket med Pence, som også møtte Moreno, om å sikre USAs «støtte for å tillate multilaterale organisasjoners generering av finansieringskilder med gunstige forhold for Ecuador».

Mens Pence og president Donald Trump har vært sentralt involvert i å skru opp det intense presset på Ecuador, har de amerikanske demokratene vært mest standhaftige med gjentatte krav om at Trump-administrasjonen må tvinge Ecuador til å overlevere Assange.

Nå som demokratene har flertall i Representantenes hus er det helt klart at denne agitasjonen vil eskalere. Det danner et sentralt aspekt av demokratenes pådriv, i tett samarbeid med militær/etterretningsagenturene, for å skyve Det hvite hus til en konfrontasjon med Russland, så vel som med Kina.

De demokrat-innordnede foretaksmediene har kommet med sensasjonelle og absurde påstander om at WikiLeaks var part i en ondsinnet konspirasjon med Russlands president Vladimir Putin, for å bistå Trumps 2016-presidentkampanje. Dette fôrer inn i heksejaktgranskningen til spesialråd Robert Mueller, den forhenværende og lengetjenende FBI-direktøren, om angivelig russisk innblanding i 2016-valget.

I sentrum for disse anklagene har vært de lekkede e-postmeldingene som beviser at Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) forsøkte å undergrave den såkalte «demokratiske sosialisten» Bernie Sanders og sikre at Hillary Clinton ble Det demokratisk partiets presidentkandidat. De avslørte også at Clinton holdt taler til konsernpublikum der hun lovet støtte til Wall Street og skrøyt av sin rolle i organiseringen av den barbariske USA-ledede krigen mot Libya i 2011.

Det er verdt å merke seg at den nye trusselen mot Assange etterfølger kollapsen av den siste svertekampanjen: Desember måneds gjentatte overskrifter med påstander fra Guardian om at Trumps tidligere valgkampanjesjef Paul Manafort holdt hemmelige samtaler med Assange i den ekvadorianske ambassaden i London.

Som Glenn Greenwald rapporterte i Intercept den 3. januar har Guardians sjefredaktør Kath Viner og Luke Harding, hovedforfatteren av påstanden, fem uker senere fortsatt nektet å besvare gjentatte forespørsler om avsløringen av de åpenbare forfalskningene og motsigelsene i rapporten. Påstandene har blitt kategorisk avvist av Manafort, WikiLeaks og av tidligere ekvadorianske ambassadepersonell.

World Socialist Web Site og Socialist Equality Party (SEP) i flere land fører en kampanje i arbeiderklassen og blant ungdommen, til forsvar for Assange og WikiLeaks. Dette er et essensielt viktig anliggende i kampen for å forsvare ytringsfriheten mot den intensiverende undertrykkingen og sensureringen fra kapitalistregjeringer og foretaksgiganter som Google og Facebook, for å kneble eller isolere antikrig og antikapitalistisk dissens.

Som del av denne kampen vil SEP i Australia, der Assange fortsatt har statsborgerskap, organisere og søke den bredest mulige støtten til politiske demonstrasjoner i Sydney den 3. mars og i Melbourne den 10. mars. Samlingene vil kreve at den australske regjeringen avslutter sitt samarbeid med den USA-ledede forfølgelsen av Assange, og straks må intervenere med alle sine diplomatiske og juridiske mandat for å insistere på at den britiske regjeringen tillater WikiLeaks-utgiveren å forlate den ekvadorianske ambassaden og betingelsesløst får returnere til Australia, dersom det er det han velger, med en garanti mot utlevering til USA.